Reisebrev våren 2006 fra Gerhard Guldbrandsen og Erlend Hagen

The Homecoming:Dag 1
Startet fra Armacao kl 1130 norsk tid. 917km og 10 timer senere fremme hos Britt og Kjell Kristiansen i Torrevieja.

God velkomst! God mat, drikke og selskap av deres norske naboer, Torunn og Ole Lundetræ. Turen gikk i pent vær. Varmt i lavlandet og kaldt i Sierra Nevada. Rolig trafikk, ingen hendelser heldigvis.

Bilde fra oppstart i Armacao og fra rundt kjøttsuppa og frokostbordet til Britt. Samt et detaljbilde fra 'campingbordet' montert på bosykkelen til Gerhard.

I dag går ferden videre til Barcelona. Start kl 1030, regner med ca 6 timer. Nu kort pause rett utenfor Valencia.

Hilsen Gerhard og Erlend.

The Homecoming: Dag 2
Planen var å kjøre til Barcelona, see the sights, do the city.

Vel, etter flotte 60 mil til Barcelona endte vi opp i en kø lang som et vondt år. Å stange i kø og attpå til ikke egentlig vite hvor en skal tapper en for mye motivasjon til å bli. Barcelona har en hovedattraksjon, Sagrada Familia, en noe spesiell kirke,...og dit skulle vi for et 'kodakmoment'.

En finner jo fort ut sykkelens fordeler når en stanger i kø. Men, med Gerhards widebody av sykkel var det ikke like lett å bare mellomkjøre i filene.

Å være totalt ukjent på steder blir også mindre problematisk med en sykkel. Enkelt å vrenge opp på fortau og ta en mys på kartet. Hmmm...Hvorfor har ingen ennu oppfunnet en maskin som kan kopiere sider fra for eksempel ei ganske på tjukk kartbok. Ganske så tungvindt å holde hele boka i fanget når en kjører.
Veiskilt er veiledende...og med sykkel veldig enkle å blåse i. Vi var i Spania så det ble mang en 'spansk' manøver som ble foretatt for å sikre ankomst til riktig sted. Etter en god time i byen i noe at den tetteste trafikken en kan oppleve, og det bare for å ta ett bilde foran ei kirke, fant vi fort ut at dette ville vi ikke mer. Bildene ble fine og vi var ferdig med Barcelona.

Gerhard sa -'Få meg ut herfra', og så jeg gjorde. Vei ut er alltid enklere enn vei inn. Med en gang en var ute av sentrum, veiene åpner seg og farta øker, så øker også lykken. Utrolig hvor godt en kan føle seg når en bare får satt opp litt fart og milene ligger foran en.

Vi satte kurs for Cadaqués, en malerisk by ved kysten noen få mil fra Frankrike. Siste bit av veien dit gikk via en flott og kronglete fjellvei. Bare synd at mørket hindret en sikkert spektakulær utsikt.

Dagens kjørefakta: 11 timer i salen, 754 km. €41,83 i bompenger, pent vær, noen få usle regnskurer ved fjellkjedene, ikke noe å ta på regndress for og en fin, jevn og rask trafikk langs hovedveiene.

Cadaqués: Tok inn på et lite hostal, €35 for to senger, ikke verst, og rett inn på restaurant for forfriskninger. Bar-runde ble det og tid til. Utrolig hvor lett en kommer i snakk med de lokale. Vel, lokale og lokale, det kunne diskuteres. Vi forsøkte iherdig å forstå og bli forstått av to ivrige katalanske fotballfans. De kunne absolutt null engelsk eller tysk. Og vår spansk begrenset seg jo til å kunne bestille mer øl.
For å få hjelp til oversettelse ble selvfølgelig to damer hyret inn. Bardamen, Sandra, var fra Bolivia. Den andre, Emmanuelle, fra Italia.
 
Våre fotballvenner ble fort glemt :-) I tillegg kom vi i prat med to kunstnere, en tysk og en norsk! Daniel Zerbst og Harald Østby. Etter en artig kveld ble vi endelig kastet ut av baren.

I dag skal vi på atlierbesøk hos Daniel, så det varer vel litt før vi kommer oss avgårde.

Hilsen Gerhard og Erlend.

Bildene er fra oppstart i Torrevieja (Ole, Torunn og Britt med på bildet. Fotograf var Kjell), bilde av kirken vår i Barcelona og bilde av Gerhard i kjent forførerisk stil.

The Homecoming: Dag 3
I dag merket vi gårdagen. Tåka lå ikke bare tjukk oppe i fjellene men litt nede hos oss også. Derfor sjekket vi ikke ut før tolv, og vi bestemte oss raskt for av det avtalte Atelierbesøket til Daniel var svært beleilig.
Vi fant huset, et krypinn i et smug i gamlebyen, med gater med akkurat nok bredde til widebodyen til Gerhard, og vekket mannen med litt Harley-rusing utenfor. Han viste oss velvillig atelieret, tiden gikk og vi fant ut å hjelpe en fattig kunstner med å kjøpe et bilde hver.

Naboen hans stakk også innom, en libaneser som eide restauranten over gata. Samy, som han het, bød på kaffe. Ikke noe gammelkaffe som han hadde spart, ref Bjarnes kompis i "Om regn"-historien, men sånn nypresset litenskvett i barnekopp som søringan er så glade i her nede. Restauranten, El Barroco, huset opprinnelig stedets olivenpresse. Samy har tatt vel vare på stilen, med litt orientalsk snitt selvfølgelig. Meget flott sted. Sjekk selv på www.elbarroco.net.
 

Veitips fikk vi også. Og da tåka var borte både her og der fulgte vi opp tipsene. Det ga en minnerik tur. Veien bar ut til Spanias østligste punkt, Cap de Creuz, et fyrtårn på en klippe. Flott utsiktsvei og en spesiell plass. Veien videre førte oss langs kysten på svært svingete klippeveier. Via en rekke maleriske byer og flotte utsiktspunkt. En motorsyklists drøm av en reise.

Krysset inn i Frankrike i byen Cerbére, inntok en middag, lette etter og fant A7 nordover. Da hadde Gerhard og jeg glist i 3 timer langs koseveier og det var på tide å ta veien på alvor. Klokken var blitt 18 og vi peiset på.
Vi rakk helt fram til St.-Raphael. Dvs, vi fant et veihotell ved avkjøringa ned til St.-Raphael. Smart!, tenkte vi. Rask og effektiv overnatting, klokka var jo passert 2245.
Vi sjekka inn, og som alle gjør, spurte etter mat og øl. Nei, sånt hadde de ikke, da måtte vi ned til byen. Vi stønna, men orka ikke sjekk ut og laste opp syklene igjen.
Tips: spør først, så evt sjekk inn og last av. Alternativt, ha en sixpack m til enhver tid. Tidlig og sober kveld med andre ord. Dag 4 starter kl 9 og vi skal langt inn i Italia, kanskje inn i Østerrike. Vi får se.

Dagens kjørefakta:517km, 9timer i salen, €12,50 i bompenger. Nydelig vær og veier, jevn trafikk med null hendelser. Akkurat slik vi vil ha det.

Hilsen Gerhard og Erlend.

Bildene er fra Daniels atelier, El Barroco,Cap de Creuz og noen utsiktsbilder.

The Homecoming: Dag 4
Dag 4 var en dag for de mange kilometer, 950km og 12timer i salen. 40,10 Euro i bompenger. Egentlig ingenting å fortelle, vi satt jo i salen på autostradaene hele tiden. Flotte byer ble passert uten at de fikk besøk av oss :-) . Nevner i fleng Cannes, Nice, SanRemo, Genova, Verona og Innsbruck.

Den egentlige planen var å ankomme St. Johann in Tyrol, en vintersportsby like nord for Kitzbühel. Underveis kom jeg til å tenke på at det vill bli mørkt før fjelllene skulle forseres og temperaturen hadde sunket betraktelig. Noen mil før avkjørselen dit funderte jeg på å foreslå for Gerhard å bare peise på videre til Salzburg. Fjellene ser vi jo best i dagslys.

Jeg ventet på a finne en passende avkjørsel for å spørre ham, men underlig nok i et land fullt av Ausfarths var det ingen å se! Jeg vurderte å bare vrenge til siden pa Autobahnen, ingen god ide egentlig, men jeg måtte jo spørre og høre hans vurdering. Plutselig løste saken seg :-) Gerhard fant ut å ville kjøre foran en stund, og det bare to kilometer før avkjørselen til St. Johann.

Hmmm, tenkte jeg, vi får se hva han finner på.

Joda, Gerhard dundret forbi og kjørte rett frem. Egentlig uten å ville det, men som sagt, saken var grei den. Vi kjørte til Salzburg.I Salzburg fant vi raskt et sentralt beliggende hotell, og lørdagskvelden i Salzburg var sikret. Vil ikke fortelle for mye om kvelden, men vi og flere Salzburgere hadde det meget hyggelig! Utrolig lett å komme i kontakt med folk, spesielt når temaet MC nevnes.

Vedlagt er eneste bilde fra dagen/kvelden: et par vi møtte. Navnene ble glemt dessverre. Han representerte Upper Austria Chapter HOG. Noe jeg spesielt likte. Av en eller annen grunn synes den generelle befolkningen her at Goldwing er bra. Merkelig!

I dag bruker vi litt tid rundt i byen, her et bilde av en lokal kjendis sitt fødested. Tror han spilte visst piano. Gerhard mente ihvertfall det. Han bør ha peiling, han spiller jo litt selv.
 

Hilsen Gerhard og Erlend
Et til detaljbilde med motiv fra Salzburg.

The Homecoming: Dag 5
Etter lørdagens utskeielser startet dagen selvfølgelig med fotvandring i Salzburg sentrum. Vi kjedet oss, men bevares, byen er fin den. Vi syntes bare den var bedre i neonlys :-)

Kl 15 salet vi opp og forlot Mozarts fødeby, han som var så kjent for sjokoladekulene sine, og stratet sørover etter tips fra noen bartevenner vi skaffet oss kvelden før.

I byen Berchtesgaden tok vi en del bilder. Blant annet av nok en lokal kjendis sitt tilholdssted. Mannen hvis navn vi ikke vil skrive, bodde i noe som heter Kehlsteinhaus, også kjent som Schloss Adler eller ørneredet. Mannen het ikke Adler, men for å hjelpe med å finne ut hvem han var, har vi maskert med sot fra eksosutløp nummer 5 og 6 fra Gerhards sykkel for å ligne ham litt. Gerhard peker ut huset. De andre turistene så oss heldigvis ikke. Bildene ble tatt på en panoramavei i nærheten. Veien klatret med 24prosent og tok oss opp på 1600meter. Anbefales!

Etterpå kjørte vi til Zell am See. En flott by i Østerrike. Her så vi en tøff liten bar, B-17, samt en motorsykkel for bønder. Gerhard spottet også et motorsykkelhotell der. Altså en by verdt en gjenvisitt. At den ligger vakkert til ved en See ødelegger heller ikke inntrykket. Videre gikk veien vest og nord til en lille pause i Kitzbühel. Der inntok vi dagens eneste måltid, helsekost fra McDonalds,...MC-Donalds.

Mørket begynte å falle på, temperaturen sank og vi raste vestover mot Innsbruck. Så nord til Garmisch-Partenkirchen. Vi passerte flere vintersportsteds underveis. Deriblant Seefeld. Et sted vi husker fra tv-sporten der vi har sett blant andre Ole Einar Bjørndalen slevje seg først i mål. I Partenkirchen tok vi inn på Gasthaus Drei Mohren.

Dagens kjørefacts: 357km, 7.5timer i salen og ingen bompenger!

Hilsen Gerhard og Erlend.

The Homecoming: Dag 6
I dag stod vi opp til solskinn,...Igjen :-) Vi startet litt tidlig da vi skulle sightsee litt før turen bar nordover mot Uslar. Litt til klatring i fjell og daler er ikke å forakte. Landskapet senere skulle bli kjedelig nok. Turen bar først innom Oberammergau, en by kjent for to ting. Vakre dekormalte hus og NATO-skolen. Vi knipset noen hus og jeg viste Gerhard skolen jeg hadde vært innom.

Så videre inn i München. Sikkert kjent for alle, men vi måtte bare innom for det obligatoriske pinskjøpet på Hard Rock Café. Vel halvannen time gikk med til dette. Stor by og en god del trafikk, om enn ikke så galt som i Barcelona. Vi ville også besøke KZ-leiren i Dachau, like nord og utenom München. Dessverre viste den seg å være stengt på mandager. Leit, for stedet er vel verdt et besøk. Noen bilder fikk vi da tatt fra utsiden. Etter litt mat gjenstod dagens transportetappe til Uslar via A8 og A7.

Vel fremme etter totalt 715km, 11timer og ingen bompenger. Bike City kaller de det her. I morgen blir det noen bilder fra verksted og sykkelbutikken. Den er velfyllt av snacks for bikere :-) Gerhards doning skal gjenomgå en hovedmakeup.

Kunne sikkert trengs :-)

Hilsen Gerhard og Erlend.

The Homecoming: Dag 7
Dagen startet tidlig...for Gerhard:-) Han leverte sykkelen på service kl 8! En jobb som skulle ta 5 timer, men som viste seg å ta 7timer.

Da Gerhard entret butikken sa han -"O, du hellige!". Inne var det flust at sykler samt alt av tilbehør en måtte ønske. Siden Goldwing er en allerede bra stasjet sykkel, kan dere bare tenke hvor mye dilldall som fantes. Gerhard holdt på å gå berserk og unngikk såvidt å handle seg til fant.

Pause fikk han da han måtte til Göttingen for å handle noen Mercedesdeler til en kompis. Til det måtte han låne Harleyen. Jeg koste meg i en SL 350 imens...selvfølgelig helt uten evne til å kjøpe den. 730000kr og det før toll og avgifter! Jaja, lov å drømme... Har lagt ved noen bilder fra sjappa. Merk Gerhard og Goldwing tangatruse:-) Jeg nektet å ta bilde av han med den på!

Goldwingsentret har service på flere typer sykler. Se mer på www.goldwing.de.

Kl 16 bar det avgårde, og også denne gangen ble sightseeing valgt først så transport. Vi planla en rute via Hameln, et sted kjent for sagnet om rottefangeren.

På kartet spottet jeg også Emmerthal. Denne dalen ante meg å være kjent for noe. Sikkert en spesielt vakker dal. Vel, vi kjørte. Dalen var grei den, med skog samt mange svinger som det gikk å virkelig brekke ned sykkelen i. Greit å få slitt litt at sidene på dekka også. Ellers byr jo autobahn ikke akkurat på det, ihvertfall ikke med den lille farta mopeden min orker. Får jo firkantdekk med de rette veiene her. Uansett, i Emmerthal dukket jo plutselig et svært og styggt atomkraftverk opp, og da skjønte jeg hvorfra jeg hadde hørt om Emmerthal. En eller annen mindre god nyhet sikkert. Ikke akkurat slik vi hadde ønsket det.

Vi kjørte så videre på A2 til Hannover, A7 til Hamburg og A1 til Puttgarden. Var ikke innom hverken Hamburg eller Lübeck. Reperbahn og Hansabyen fikk klare seg uten oss. Vi havnet i en lang kø utenom Hamburg, et styggt krasj forårsaket det. Mens vi stod og ventet på at de skulle fjerne det utbrente vraket traff vi en medsyklist. Jose het han, og kom fra Kanariøyene. Han bor i København og brukte sin trollgamle BMW til og fra Hannover på businesstrip.

Vi skilte lag da vi måtte fuele. Gerhard og jeg bestemte oss da for å rekke ferga til Danmark. Vi ante ingenting om rutetider, men som nordmenn flest kjørte vi bare det forteste vi kunne. Da rakk vi sikkert noe. Og gjett om vi gjorde. 10 sekunder på 22 kjørte vi ombord. Ferga gikk da, vi var med, og slapp å vente i 40 minutter til neste:-). Jose traff vi også ombord. Han hadde fått trøbbel med å starte sykkelen. Gerhard hjalp til, mekaniker som han er, og Jose kunne puste lettet ut. Løs batterikontakt bare. Vi ser sikkert mer til Jose, da han og noen kompiser skal til Nordkapp neste år. Vi bød på tips og ba ham ta kontakt før en slik tur. Vel inne i deilige Danmark fulgte vi ham litt på veien før vi fant et sted å raste. En gammel skole omgjort til motell. Majbølle heter det her, en halv time inn på Lolland.

Dagens facts: 523km, 7,5timer i salen, ingen bompenger, men €35 pr person i fergepenger. Lett overskyet kjørevær på ettermiddagen. Misforstod noen myggsvermer i skogene en stund for regn. Fikk meg til å tenke på de flotte Finnmarksturene mine i fjor sommer. Misforstod mygg for regn der også.

Hilsen Gerhard og Erlend.

The Homecoming: Dag 8
Uthvilt og klar etter morgenmad i Majbølle startet vi tidlig mot Stockholm. Dagens store samtaleemne fikk vi etter at Gerhard oppdaget et manglende deksel nede på sykkelens høyre side. Dekslet hadde nok falt av under en stopp underveis. Vel, sånn er det vel med sykler laget i plast. Kan ikke stole på at delene skal holde seg på plass. Foretrekker 'all-metal' sykler jeg da:-)

Turens første regnvær møtte vi sør av København. Regndressene forble på selv om regnet ga seg nord av Malmø. Temperaturen sank betraktelig, 4-5 grader, og alle lag med vindbeskyttelse trengtes. Den svært dyreskrottstrødde (for det meste rev) E4 mot Stockholm har bra standard. Men du verden hvor kjedelig! Reisen var et eneste stort gjesp. Flere ganger måtte vi pause i gresset. En liten 2-minutt gjør susen.

I Stockholm møtte vi Gerhards nabo i Portugal, Harald Hansen. Han og hans Barbro bød på smørgåsser og kaffe. Det smakte utmerket. Vi takker. Vi fikk også med oss første omgang mellom Barcelona og Milan. En liten dose fotball var ikke å forakte. Det var sent og vi skulle finne hotell. Vi hadde nettopp takket nei til et rom som Barbro og Harald hadde sørget for. Vi ville litt lenger nord for Stockholm. Grunnet en større matmesse i Stockholm samt at det var seint på kvelden, viste det seg slett ikke enkelt å finne hotell. Vi endte opp i Søderhamn kl halv to! 25 mil nord for Stockholm. Vel, det korter jo bare neste dags etappe.

Dagens kjøring ga oss 1030 km og 13,5 timer underveis. Bompenger over Øresundsbro €17. Mange lange kilometer i dag altså. Mange timer i salen setter sine spor. Riderompa har vokst betraktelig siden vi satte kurs hjem til vårsleppet for nu en uke siden. Enten det, eller så har plaststolene blitt mindre, for de blir med hver gang jeg reiser meg. Kink i nakkens venstre side har jeg også etter all titting over venstre skulder. En del forbikjøringer bli det jo underveis. Bildene er få i dag, ikke mye å knipse. Men, et av Harald som sjekker hjemmesidene til BMC fikk vi da tatt.

Hilsen Gerhard og Erlend.

The Homecoming: Dag 9
Fortsatt i Sverige...gjesp...laaaangt gjesp. Vi har jammen ikke rare turopplevelsen å skrive om. Dette er heller en værrapport. Reisen startet i skikkelig surt d....vær. 3 grader og tildels tett tåke. Slik var de første 300 km. De neste 300+ km var med lettere vær. Regnet ga seg og vi fikk hele 7 grader.

Temperaturen har vi kontroll på for Gerhard har selvfølgelig måler for slikt. Jeg kjenner det på hvor mye ukontrollert skjelving jeg har.

Langs veien var det en god del snø og på flere vann lå isen ennå, med scooterspor! Kulda gjorde det nødvendig med mange varmestopp innom veistasjonene. Noe som sinket oss betraktelig.

Vi ønsket å hilse på i MC-klubben i Ørnskjøldsvik. Ingen var hjemme. Kunne kansje ha noe med kulda å gjøre?

Vi talte totalt 8 andre bikere på veien mellom Söderhamn og Luleå. Vi syntes det var lite. Kunne kansje ha noe med kulda å gjøre det også? Pingler!!! Kom dere ut på veien, svensker!

Vel, vi ankom nå Luleå og lokaliserte Bike City. Der skal jeg har service og ellers går vi nok berserk i butikken deres. Vi gleder oss. Eneste bilde i dag ble tatt etter at fingrene var varme nok til å holde i kameraet. Og i en Norrlands Guld :-) Gerhard viser hvor kaldt det var i dag ;-)

Avreise til Bodø avhenger av når servicen er ferdig. Kan hende i morgen fredag. Vår reise slutter uansett ved Planken. Tidspunkt til bli oppgitt i god tid....

Dagens kjørefacts: 662 kalde km og 12 kalde timer.

Hilsen Gerhard og Erlend.

The Homecoming: Dag 10
Som sagt ny service- og shoppingdag. Leverte sykkelen kl 8 i håp om tidlig ferdig. Verkstedet hadde dessverre ikke muligeter for det. Det ble dermed enda en dag i Sverige. Har lagt ved noen bilder fra Bike Citys butikk. Det ble da noen nye effekter på oss der også. Og nei, :-) jeg kjøpte hverken Marlborofrakk eller pottehjelm.

Servicen kom på avtalt tid og kostnad. Nytt fordekk ble det også. Overraskende mye spor i nye dekk gitt. Det var visst på høy tid og skifte! Vi salet opp og gjorde som alle nordmenn på Harrytur; vi åkte åt Systembolaget. Konsumen får vi ta i morgen. En nordmann skal da ikke komme hjem uten kvota si! Pluss masse godis :-)

Dagens tur bar til Laisvall, et mindre nedlagt gruvesamfunn og tettsted like vest av Arjeplog. Turen startet ikke før ut på kvelden og da hadde selvfølgelig varmegradene fra den solfulle dagen rukket å forsvinne. Ny kamp mot kulda! Siden det er lengre mellom trafikkstasjonene på veien til Norge måtte en tidvis ty til eksosvarme. Det fungerer godt. Fingrene bør en holde varme på dyrefyllte svenske veier. 1 skarve plussgrad mot Arjeplog!

Laisvall har et stort innslag av nordmenn, deriblant May-Britt og Stein Allstrin. Hos dem fikk vi bo men først bar det innom en aldri så liten fest i nabohuset. Veldig hyggelig velkomst :-).

Dagens facts: 301 km og 4 timer på hjul. Kort etappe, men ganske så hard likevel. Total kjørelengde nærmer seg 7000km. Jeg passerer det i morgen omtrent ved Jäckvik.

I morgen starter vi litt ut på formiddagen og ankommer Planken kl 1715.  Der skal reisens siste bilde tas.

Hilsen Gerhard og Erlend.

The Homecoming: Dag 11
Etter en tur innom konsumen, der de 10 kiloene med kjøtt samt nok godis ble handlet, var det bare å pakke for siste etappe. På bildet ser vi Laisvallbeboerne Anne Grethe Nordgård, Stein og May-Britt Allstrin. Førstnevnte et senior-MC medlem. Sistnevnte våre eminente husverter. Vi takker for gjestfriheten og tar gjerne turen innom flere ganger :-)

Denne siste dagen på veien startet med knallvær. Sol! Temperaturen var steget til fine 10 pluss. I tillegg ble det anskaffet nye kjørepolvotter. Nix mer kalde hender :-) Vi brummet videre og fikk et par bilder fra Graddis, og Gerhard fikk fiklet litt med mp3-spilleren sin. På fjellet var det bare oss som hadde hjul på syklene. Beltemotorsyklene var langt i overtall. Under en kaffepause fant jeg ut at Gerhard har enda et campingbord, denne plassert på motsatt side. Måtte selvfølgelig ha bilde av fenomenet. Helt unødvendig bord da ett må være nok for de to personene sykkelen er registrert for....eller er den det...?

Vi ankom Mørkved kl 1545. Jeg skulle se en Maske Cup fotballkamp. Dette ble siste rast på veien. Så avsluttet vi på Planken til avtalt tid. Bildene derfra ble dessverre i mosaikk. En glipp fra min side. Eneste oppmøtte var en kjørebuddy av meg. Gøran. Heller ikke han medlem av denne utsøkte klubb.

Vi takker for all den gjestfrihet som er blitt vist oss underveis og ønsker alle velkommen etter :-) Både til å ta en langtur og å sende noen ord om det underveis.

Hilsen Gerhard og Erlend.