Skrevet av Bjarne Samuelsen

Denne lørdagen hadde regnet, temperaturen og gråskodda bestemt seg for å gjøre Bodø så utrivelig som det er mulig i juli. Jeg hadde innstilt meg på en gedigen hjemmekveld og gikk med jevne mellomrom og kikket ut i været, bare for å overbevise meg selv om at det var et fornuftig valg. Gråskodda var så tykk at når jeg sto på verandaen så kunne jeg ut av lufta ta skoddedotter store som en fotball og trille innover stuegulvet. Plutselig ringte telefonen og Nina fikk invitasjon til en bursdagsfeiring, og dermed var B. Samuelsen alene hjemme.

Dette var en situasjon som jeg likte svært dårlig, for jeg hadde ikke akkurat bunker med alternative planer. Etter litt trøing fram og tilbake fikk jeg en lys ide "motorsykkeltur". Jeg hyret på med varmt under, ryggskinne, skinnbukse, hel regndress (gammel rukka, fordi motoline jakken min lekker som en sil) jakke, regnføtter, hansker, hjelm osv. Jeg kjørte utover mot Tverlandet og bestemte meg for en tur innover mot Fauske. Regnet silte nedover visiret og noen dråper snek seg innenfor kanten. Det føltes som om hver eneste bil som kom i mot gjorde hva de kunne for å sprute mest mulig vann på meg.

Dette er en situasjon som ville gitt de aller fleste motorsykkelistene i Norge fullstendig hikke, men jeg satt liksom der og likte det litt. Det å være tørr, varm og kjenne alle de gode luktene som skogen gir når den blir skikkelig skyllet av regn, ja det var ikke så ille. Etter en stund slo det meg at Sture Helskog var på hytta og at han sikkert hadde en masse god gammelkaffe som han ikke ville slå ut så sent på kvelden. Jeg svingte nedom og der var gjestfriheten stor. Kaffe og hjemmebakte boller med jordbærsyltetøy er ikke direkte ille selv om klokka kanskje var passert 2200. Takk Sture.
Alle koselige stunder har også en slutt og det var på tide å tenke på hjemveien. Ny runde med hyring og en oppstart så var jeg klar. Hjemveien var like trivelig som innoverturen, det regnet om mulig ennu verre og jeg måtte konsentrere meg om ikke å treffe noen av hjulsporene som var overfylte med regnvann. Vel hjemme så parkerte jeg sykkelen og tok rede på alt det våte utstyret. Fyllte i badekaret skjenket en "liten" cognac i et glass (kaffen hadde jeg jo drukket hos Sture tidligere på kvelden) og kjente velværet komme sigende.

På denne soleklare innekvelden som ble til en motorsykkeltur, hadde jeg bare en eneste konklusjon "motorsykkelkjøring er artig uansett vær".